Hvordan min frste pske har vrt.

Hei bloggen.

Som dere alle nok vet, har dette vrt min frste pske som gulrot i mitt liv. Alt startet med at jeg ble ringt opp av min gode venn, Benny Banan. Han hadde ftt med seg en gjeng som ville p hyttetur. Han valgte ringe meg for hre om jeg ville vre med, klart takket jeg ja.




All opplevelse, s mye nytt, vi alle hadde det s trivelig med latter og pskekos. Jeg skulle nske psken varte lenge, men men. Livet m g videre, og det kommer alltids en pske til neste r, men jeg skal likevel fortelle om rets pske og alt det kule jeg har opplevd.

Benny Banan og resten av gjengen kom hentet meg. Sammen kjrte vi s langt vi kunne mot hytten, og den siste biten gikk vi p ski. Det var en lang kjretur. Vi var fem stykker i bilen, meg, Benny Banan, Paul Potet, Svanhild Sitron og Kamille Kiwi. Jeg sovnet. Kamille Kiwi som satt ved min side sovnet ogs. Jeg tror vi begge er av den trtte typen. Svanhild Sitron var den sure. P hele turen satt hun s ut av vinduet og nektet sove. Jeg tror hun ble sur p min og Kamilles snorking.

Benny Banan og Paul Potet var mer i sin egen verden. De la ikke s mye merke til oss som satt i baksetet.



Etter et par timer kom vi omsider frem. Vi alle hadde ski med. I sekken hadde jeg alt jeg trengte, pluss en kvikk lunsj til gjre meg glad.

P vei til hytten mtte vi Anne Appelsin. Hun gikk p ski helt alene. Vi fant ut at hun godt kunne bli med oss. Hun var s ensom og alene der hun gikk for seg selv.



Anne Appelsin likte vr invitasjon, s det endte med at hun ble med p tur. Anne Appelsin sa hun gledet seg. Hun har aldri fr vrt p hyttetur med s mange folk. Selv har jeg har aldri mtt appelsiner s jeg kjenner dem ikke s godt, men jeg er sikker p at de har mye gyalt komme med. Jeg tenkte vre litt kul dele noen av de trre appelsinvitsene mine, men jeg lot vre og det er nok det smarteste jeg har tenkt. Jeg kjenner ikke Anne Appelsin og hva vet jeg? Jeg vil ikke sre eller si noe som fr hun til bli lei seg. Jeg er en godhjertet gulrot som vil alle det beste.

Etter en lang tid p ski uten pause var alle sliten. Det endte med at vi tok en velfortjent pause. Vi fant en rasteplass og lagte et bl til varme oss p. Paul Potet hadde i forkant laget hjemmelagte vegetarburgere til alle sammen snn at vi kunne spise dem ilpet av turen. Det synes jeg var veldig snilt gjort.

Jeg kom p at jeg hadde en kvikk lunsj i sekken min, og tok den like godt opp s jeg kunne spise den til dessert. Det var bare meg og Svanhild Sitron som hadde kvikk lunsj med, og det frte til at vi delte likt med alle de andre.



Tiden var kommet for forsette ferden, vi slukket blet og tok skiene p og gikk videre med retning hytten. Jeg kjente jeg forsatt var sliten, hele kroppen verket og fttene ville aller helst slappe av foran en varm peis, men vi holdt motet oppe og prvde til det ytterste motivere hverandre til st p. I grunn var det lett, vi snakket om alt vi planla gjre nr vi kom frem - alt fra fyre i peisen til lese pskekrimmer.

Jeg spurte Anne Appelsin om hva hun aller helst vil gjre nr vi kommer frem. Hun svarte med sitte foran peisen, kanskje lese litt i hytteboken, og ellers bare kose seg s mye hun kan sammen med alle oss andre. Det synes jeg var et veldig fint nske.

Langt i det fjerne skimter jeg noe, det ligner en hytte. Jeg har aldri vrt der fr for det er jo egentlig Bennys hytte. Benny Banan sa at vi n er fremme, det er den rette hytten. Endelig, tenkte jeg. Til og med Svanhild Sitron ble gladere til sinn, hun som alltid er s sur. Jeg registrerte for frste gang et smil, og hvis det hadde vrt opp til meg ville Svanhild Sitron ftt verdens vakreste smil prisen. Synd hun ikke smiler oftere, men men. Vi kom oss omsider frem til Bennys hytte og da var det bare slappe av og kose oss s mye vi ville.















Det ble en liten krangel mellom Kamille og Svanhild, men det gikk bra til slutt. Svanhild ble litt sur og misunnelig for at hun ikke vant. Hun forventet vinne, men den gang ei. Kamille tok det siste steget og klatret helt til topps.





Tiden fly, og Svanhild fikk roet seg litt igjen. Hun godtok med tiden Kamilles ludoseier, med et lfte om at neste gang vi blir spille ludo skal hun vinne. Stakkars Kamille som mtte g gjennom Svanhilds sinneutbrudd, men hun overlevde. Som jeg observerte er Kamille en sterk frukt, og hun lar seg sjeldent trkke ned p.

Resten av hytteturen slappet vi bare av og generelt hadde det trivelig. Trivselen var hy og vi alle lo s trene falt. Vi var ute for bygge snmann, og leste en del pskekrim, samt spiste et trn med pskegodt.










Nr psken var over tok vi fatt p hjemturen. Vi pakket samme sakene, vasket litt og ordnet opp i hytten, fr vi deretter gikk p ski tilbake hvor Bennys bil sto parkert. Anne Appelsin gikk videre p sin ferd. Resten av oss andre satt oss inn i Bennys bil, og jeg merket det enda mer n, alle var mer trtte og slitne den her gangen. Det skal bli godt komme hjem.

I bilen ble det spilt vakker musikk som jeg sovnet av, fr tiden var kommet for ta farvel. S snill som Benny er, kjrte ham oss alle hjem til eget hus. Det fortjener han en stor takk for. Den frste som gikk av var Svanhild Sitron, og s Kamille Kiwi, fr det deretter ble min tur. Jeg sa farvel og trippet ut av bilen og rett inn i mitt hus. N sitter jeg her alene i mitt eget hus, skriver en liten oppsummering p hvordan min pske har vrt. Det har vrt topp feire med verdens beste venner.

God pske!



Bloggen vil ta pskeferie fra og med i dag, men er tilbake etter pske med helt flunkende nye striper og historier.

Vi sees!